For evig og alltid- et stort savn.

Kjre lille, gode og steste Gumman♥ I dag har det gtt fire hele r siden vi tok farvel med deg. Fire hele r siden jeg tok i pelsen din for aller siste gang. Fire hele r. Det gjr fortsatt like vondt tenke p at du ikke er her lenger. 


 

Lille du. Lille uskyldige du. Hvorfor skulle det bli som dette? Hvorfor skulle det bli slik at du mtte d fordi du ikke frisk? Hvorfor akkurat deg? Hvorfor? 

Da vi hentet deg visste vi ingenting om hva som ventet oss. Vi visste ikke at du var som du var. Det var ingen her hjemme som visste at du mtte d p grunn av en skade. En skade som skulle koste deg hele livet. En dum skade som dela alt for deg, og for oss. Savnet etter deg er det ingen ord som kan beskrive. Et rom i hjertet mitt vil alltid vre  tomt og det rommet vil alltid vre din plass♥ 

Du var s snill, s rolig, og s sjarmerede. Det er ingen valper som er som det du var. Du var helt unik p din spesielle mte. Hele du var fantastisk. Ja, tenkt det, at man kan f s sterke flelser for en liten valp og fle en s stor sorg etter at hun gikk bort. Den sorgen du ga oss den dagen hjertet ditt slo vil vi alltid huske. Alltid. Det er ikke lett for dere som leser dette forst hvordan historien om lille Gumman berrte andres hjerter. Hvordan hun sjarmerte og vekte medflelse hos andre, til oss, da hun forlot oss. 

Jeg sitter under dyna i senga mi og trene renner nedover kinnene mine. Da jeg begynte p dette innlegget tidligere i dag mtt jeg bare legge det fra meg og vente til jeg kunne vre alene. Til jeg var ferdig med det jeg skulle i dag. Til jeg kunne vre alene med flelsene mine. Til jeg bare kunne la trekanalene pnes. Til trene kunne strmme nedover kinnene mine. Til jeg skrive alene. 

Jeg kan enda huske den aller fste gangen jeg traff deg. Vi hadde kjrt langt bare for beske deg og ssknene dine. Det var s stas, og jeg gledet meg enormt mye til du skulle flytte hjem til oss. Til du skulle komme hjem hit og bli gammel her♥ Da du kom hjem var gleden ubeskrivelig stor. Endelig en ny valp i hus! Du var s liten og st. Jeg skulle nske jeg bare kunne kose og klappe deg hele dagen, for du var s st. Du var veldig, veldig snill til vre en liten valp, men alt hadde sin grunn og mening. 

Alt ble snudd p hodet. Det gikk ikke etter planen. Vi skjnte etterhvert at det var noe galt med deg. Da vi endelig fikk svar p hva som var galt med deg. Du var lam. Lam i halve ansiktet ditt. Tusen tanker svirret rundt i hodet mitt. Jeg tror ikke egentlig at jeg skjnte hvor galt det var- jeg gikk jo bare i femte klasse. Det var ikke lett forst, da. 

 

Du var annerledes. Du var ikke som alle andre, men likevel var du helt perfekt for oss. Det var ingen som var finere enn deg. Det var ingen som var snillere. Ingen var som det du var. Ingen kommer til bli det heller. Det var og er bare en av deg. Jeg husker deg s godt som den lille klumpen du var. Du som sov store deler av dagen. Du som spiste litt rart. Du som ikke s ut som alle andre. Jeg husker det s godt, og det fles godt huske det♥ 

Du var litt skjev, men det var deg. Det var s spesielt se. Men det gjorde noe med deg. Det gjorde at alle la merke til deg. Lille jenta mi, jeg grter for deg i kveld fordi jeg savner deg. Jeg synes det er s galt og s forferdelig at du bare ble fem og en halv mned. Du hadde hele livet foran deg. Mange lykkelige r sammen med oss her nede, men s skjer alt dette. Det er s urettferdig. Det er s urettferdig at en uskyldig liten skapning som deg mtte avslutte livet. Det er bare s ubeskrivelig urettferdig at ting skulle bli som dette. 

Jeg skulle nske jeg kunne f muligheten til klappe din gode, blte valpepels en aller siste gang. Jeg skulle nske det skjedde et under. Jeg skulle nske at du plutselig en dag var tilbake her nede p jorda igjen med Eron. Jeg skulle s indelig nske at dette ikke skjedde.

I dag skinner det tusenvis av stjerner p den mrke nattehimmel, som alle andre dager. Men det er annerledes i dag. Du skinner sterkest av de alle med gamlefar ved din side. Jeg vet du sitter der oppe og titter ned p oss. Du holder vakt og passer p at alt gr som det skal her nede. Jeg er helt sikker p at du gjr det sammen med Eron. Dere har kommet til et bedre sted enn her nede. Dere er fri fra smerte og slipper og oppleve mer av den. Du er den fineste engelen og stjernen jeg vet om♥

Kjre lille jenta mi, jeg elsker deg fortsatt himmelhyt♥

Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg savner deg en gang, men en dag sees vi igjen og da skal ingen delegge for oss. Jeg hper du ser ned p meg og sender litt ekstra styrke n, for det trenger jeg. Du var fantastisk og ingen var mer perfekt enn deg. Du vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt. Den vil alltid vre din♥

Vr s snill, pass p meg og tenk p meg hver dag. Hver dag.  

***

Tusen takk til alle dere som tok dere tid til lese dette litt rotete innlegget. Alt blir litt rotete nr man grter og ikke klarer helt sette ord p ting... Igjen, tusen takk alle sammen♥  

Tusen klemmer fra Oda♥

 

4 kommentarer

Maren

14.03.2016 kl.22:34

hhh s trist og fint skrevet innlegg. Ikke vanskelig hre at denne lille nydelige krabaten betydde utrolig mye for deg, ikke noe rart heller, verdens vakreste lille skjnnhet:). Jeg tror ogs vi en gang mtes igjen, det gjr helt sikkert dere ogs:). Stor klem fra meg:):)

Oda

18.03.2016 kl.17:04

Maren: Tusen takk! Hun betydde veldig mye for meg selv om vi ikke fikk ha henne her med oss s lenge som vi burde... En dag... Stor klem tilbake til deg <3

Mamma

14.03.2016 kl.22:40

Vi glemmer henne aldri, Oda <3 Takk for at du setter ord p tankene dine...<3

Oda

18.03.2016 kl.17:03

Mamma: Aldri...

Skriv en ny kommentar

hits