For evig og alltid- et stort savn.

Kjære lille, gode og søteste Gumman♥ I dag har det gått fire hele år siden vi tok farvel med deg. Fire hele år siden jeg tok i pelsen din for aller siste gang. Fire hele år. Det gjør fortsatt like vondt å tenke på at du ikke er her lenger. 


 

Lille du. Lille uskyldige du. Hvorfor skulle det bli som dette? Hvorfor skulle det bli slik at du måtte dø fordi du ikke frisk? Hvorfor akkurat deg? Hvorfor? 

Da vi hentet deg visste vi ingenting om hva som ventet oss. Vi visste ikke at du var som du var. Det var ingen her hjemme som visste at du måtte dø på grunn av en skade. En skade som skulle koste deg hele livet. En dum skade som ødela alt for deg, og for oss. Savnet etter deg er det ingen ord som kan beskrive. Et rom i hjertet mitt vil alltid være  tomt og det rommet vil alltid være din plass♥ 

Du var så snill, så rolig, og så sjarmerede. Det er ingen valper som er som det du var. Du var helt unik på din spesielle måte. Hele du var fantastisk. Ja, tenkt det, at man kan få så sterke følelser for en liten valp og føle en så stor sorg etter at hun gikk bort. Den sorgen du ga oss den dagen hjertet ditt slo vil vi alltid huske. Alltid. Det er ikke lett for dere som leser dette å forstå hvordan historien om lille Gumman berørte andres hjerter. Hvordan hun sjarmerte og vekte medfølelse hos andre, til oss, da hun forlot oss. 

Jeg sitter under dyna i senga mi og tårene renner nedover kinnene mine. Da jeg begynte på dette innlegget tidligere i dag mått jeg bare legge det fra meg og vente til jeg kunne være alene. Til jeg var ferdig med det jeg skulle i dag. Til jeg kunne være alene med følelsene mine. Til jeg bare kunne la tårekanalene åpnes. Til tårene kunne strømme nedover kinnene mine. Til jeg skrive alene. 

Jeg kan enda huske den aller føste gangen jeg traff deg. Vi hadde kjørt langt bare for å besøke deg og søsknene dine. Det var så stas, og jeg gledet meg enormt mye til du skulle flytte hjem til oss. Til du skulle komme hjem hit og bli gammel her♥ Da du kom hjem var gleden ubeskrivelig stor. Endelig en ny valp i hus! Du var så liten og søt. Jeg skulle ønske jeg bare kunne kose og klappe deg hele dagen, for du var så søt. Du var veldig, veldig snill til å være en liten valp, men alt hadde sin grunn og mening. 

Alt ble snudd på hodet. Det gikk ikke etter planen. Vi skjønte etterhvert at det var noe galt med deg. Da vi endelig fikk svar på hva som var galt med deg. Du var lam. Lam i halve ansiktet ditt. Tusen tanker svirret rundt i hodet mitt. Jeg tror ikke egentlig at jeg skjønte hvor galt det var- jeg gikk jo bare i femte klasse. Det var ikke lett å forstå, da. 

 

Du var annerledes. Du var ikke som alle andre, men likevel var du helt perfekt for oss. Det var ingen som var finere enn deg. Det var ingen som var snillere. Ingen var som det du var. Ingen kommer til å bli det heller. Det var og er bare en av deg. Jeg husker deg så godt som den lille klumpen du var. Du som sov store deler av dagen. Du som spiste litt rart. Du som ikke så ut som alle andre. Jeg husker det så godt, og det føles godt å huske det♥ 

Du var litt skjev, men det var deg. Det var så spesielt å se. Men det gjorde noe med deg. Det gjorde at alle la merke til deg. Lille jenta mi, jeg gråter for deg i kveld fordi jeg savner deg. Jeg synes det er så galt og så forferdelig at du bare ble fem og en halv måned. Du hadde hele livet foran deg. Mange lykkelige år sammen med oss her nede, men så skjer alt dette. Det er så urettferdig. Det er så urettferdig at en uskyldig liten skapning som deg måtte avslutte livet. Det er bare så ubeskrivelig urettferdig at ting skulle bli som dette. 

Jeg skulle ønske jeg kunne få muligheten til å klappe din gode, bløte valpepels en aller siste gang. Jeg skulle ønske det skjedde et under. Jeg skulle ønske at du plutselig en dag var tilbake her nede på jorda igjen med Eron. Jeg skulle så indelig ønske at dette ikke skjedde.

I dag skinner det tusenvis av stjerner på den mørke nattehimmel, som alle andre dager. Men det er annerledes i dag. Du skinner sterkest av de alle med gamlefar ved din side. Jeg vet du sitter der oppe og titter ned på oss. Du holder vakt og passer på at alt går som det skal her nede. Jeg er helt sikker på at du gjør det sammen med Eron. Dere har kommet til et bedre sted enn her nede. Dere er fri fra smerte og slipper og oppleve mer av den. Du er den fineste engelen og stjernen jeg vet om♥

Kjære lille jenta mi, jeg elsker deg fortsatt himmelhøyt♥

Jeg kan ikke beskrive hvor mye jeg savner deg en gang, men en dag sees vi igjen og da skal ingen ødelegge for oss. Jeg håper du ser ned på meg og sender litt ekstra styrke nå, for det trenger jeg. Du var fantastisk og ingen var mer perfekt enn deg. Du vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt. Den vil alltid være din♥

Vær så snill, pass på meg og tenk på meg hver dag. Hver dag.  

***

Tusen takk til alle dere som tok dere tid til å lese dette litt rotete innlegget. Alt blir litt rotete når man gråter og ikke klarer helt å sette ord på ting... Igjen, tusen takk alle sammen♥  

Tusen klemmer fra Oda♥

 

4 kommentarer

Maren

14.03.2016 kl.22:34

Åååhhh så trist og fint skrevet innlegg. Ikke vanskelig å høre at denne lille nydelige krabaten betydde utrolig mye for deg, ikke noe rart heller, verdens vakreste lille skjønnhet:). Jeg tror også vi en gang møtes igjen, det gjør helt sikkert dere også:). Stor klem fra meg:):)

Oda

18.03.2016 kl.17:04

Maren: Tusen takk! Hun betydde veldig mye for meg selv om vi ikke fikk ha henne her med oss så lenge som vi burde... En dag... Stor klem tilbake til deg <3

Mamma

14.03.2016 kl.22:40

Vi glemmer henne aldri, Oda <3 Takk for at du setter ord på tankene dine...<3

Oda

18.03.2016 kl.17:03

Mamma: Aldri...

Skriv en ny kommentar

hits